Faksimile 1014 | Seite 1006
Krak~e Krack~e Kra(c)ken Kra(c)kl Kra(c)kse
II. Krá(c)k~eKrá(c)k~e, m., –n; –n. ~en, m., –s; uv.:
ein See-Ungethüm, s. I. 3.
~l: s. Krakel. ~se: s. Kraxe etc.